May15th

Europas grenser: Schengen for fall?

Debatten om EUs indre grenser har det siste året blitt intensivert. Grensekontrollene har periodevis gjenoppstått iland som Frankrike og Danmark, ført til milevise køer langs veiene og opphetet debatt om betydningen av åpne grenser. Anklagene og trusslene mot Schengen-avtalen som igjen blusset opp under den franske valgkampen tyder på at tilliten mellom landene er tynnslitt og at reformer er nødvendig.

Read the rest of this entry »

May1st

Eurokrisens offer

Mye kan sies om hvordan EU har håndtert den pågående eurokrisen, men en ting er sikkert, unge mennesker er en av de store taperne. Det er spesielt blant unge at arbeidsledigheten rammer hardest. De har minst erfaring, er ofte uten fast ansettelse og er “enkle” å sparke, om de i hele tatt har en jobb. Arbeidsledigheten blant unge i EU har steget til over 20 prosent, men de reelle tallene er sannsynligvis mye høyere.

Read the rest of this entry »

May1st

Serbia nærmere EU-medlemskap

Fredag 2. mars avsluttet EUs toppledere med blant annet Angela Merkel, Nicolas Sarkozy og David Cameron (om han kan kalles en EU-toppleder i disse dager) det til nå “kjedeligste” toppmøtet på en lang tid. Topp på agendaen var som vanlig Hellas, men mot normalt var ikke fokuset på krise, men på vekst. Med dette forsøkte EU-lederne å signalisere til EUs befolkning, og enda “viktigere”, markedet om at EU tar forsiktige steg ut av krisen.

Read the rest of this entry »

Mar26th

Norge må matche EUs klima- og energimål

(to my English readers – my contribution to the European Movement Congress on the European Energy Policy, in Norwegian)

Mens FNs klimaforhandlingene står i stampe, går EU foran både gjennom å oppfylle sine Kyoto-forpliktelser, og stake ut kursen for et lavutslippssamfunn i 2050. Mens EU i høy takt vedtar nye regler for å oppfylle disse målene, er det merkelig å se at Norge som energinasjon prøver å forhandle ned EUs fornybardirektiv.

EU vedtok i 2007 de ambisiøse klimamålene om 20 % fornybar energi, 20 % energieffektivisering og 20 % kutt av klimagasser. Deretter fulgte medlemslandene og Europaparlamentet opp i 2008 med å vedta fornybardirektivet, kvotehandelsdirektivet og en handlingsplan for energieffektivisering. EU er nå på god vei til å nå disse målene. For eksempel viste en rapport fra Europas miljøbyrå (EEA) nylig at 62 % av investeringene i energiproduksjon i 2009 var innen fornybar energi. I tillegg arbeides det nå med å implementere den 3. energimarkedspakken som tar sikte på å skape ett felles, integrert paneuropeisk energimarked.

2011 vil være året hvor EU vil legge rammene for hvordan Europas energimiks vil utvikle seg de neste 40-årene, slik at EU kan bidra til å nå FNs klimamål om begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen 2050. Dette vil de blant annet gjøre ved presentere et veikart mot 2050, foreslå finansieringsverktøy for infrastrukturutbygging og sikre implementering av fornybardirektivet i medlemslandene og EØS.

Norge er med i det indre energimarkedet gjennom EØS, og er også fullt integrert i det nordiske strømmarkedet. Utviklingen i EU vil føre til at Norge fremover vil knyttes tettere og tettere til det europeiske energimarkedet. Pr. i dag dekker Norge allerede 20% av EUs gassbehov.

Norge kan være Europas grønne batteri, og ikke bare å nå egne klimaforpliktelser, men også å bidra til at EU når sine. Norsk vannkraft kan sikre energi, når det er mangelvare i våre naboland, og vind- og solenergi kan føre vann tilbake i magasinene ved kapasitet. Norge har satt seg på sidelinjen i debatten om Europas framtidige energipolitikk ved at man implementerer lovgivning for sakte (eks: fornybardirektivet, takdirektivet og den 3. Energimarkedspakken) eller at man ikke bidrar på konsultasjoner hvor man har mulighet (eks: EUs energiveikart for 2050 med frist 7. mars) hvor man kunne posisjonert Norge som et av flere grønne batteri i Europa.

Vi krever derfor at:

  • Norge implementerer fornybardirektivet, som medfører en norsk målsetting i tråd med formelen brukt for byrdefordeling blant EU-landene, i tråd med det norske klimaforliket.
  • Norge implementerer den 3. Energimarkedspakken snarest og at NVE blir fullverdig medlemskap i det Europeiske Regulatorbyrået ACER.
  • Regjeringen iverksetter nasjonale tiltak snarest som gjør at Norge oppfyller EUs mål om 20% energieffektivisering innen 2020.
  • Regjeringen tidlig informerer offentligheten og inviterer til debatt om sine posisjoner knyttet til finansiering av infrastruktur, energiveikartet mot 2050 og handlingsplan for energieffektivisering.
  • Videre må Regjeringen sikre at de deltar og bidrar i alle relevante beslutnings- og diskusjonsfora hvor de kan få tilgang. For eksempel formelle konsultasjoner, relevante arbeidsgrupper i Kommisjonen, uformelle ministermøter, møteplasser i Europaparlamentet, og i EUs byråer hvor mer og mer av uformingen og tolkningen av EUs regelverk finner sted.

(forslaget ble foreslått delvis innarbeidet i det politiske arbeidsprogrammet)

Jan27th

The EU at the local level

The decisions made by the EU affect in various ways the people at the local level. When Members of the European Parliament and Member States agreed to a revised Directive on Industrial Emissions last July, it is ultimately the citizens at the local level who will suffer to consequences when politicians allow for some extra years of flexibility on air pollution standards. The same goes for rules relating to postal services or energy markets, as it is the citizens who notice whether they receive their mail or have a massive increase on their energy bill.

I am looking for examples of EU legislation that is either passed in the last few years or is in the pipeline, which can/will have a positive or a negative effect on citizens at a local level, as I will be doing a presentation for a big group of EU-interested youth on Friday 4th February. Thanks for any feedback.

What do you think is the most important legislation passed with a big impact at the local level?

  • Tag Cloud

  • Categories

    Monthly Archives

    Recent Comments