Mens FNs klimaforhandlingene står i stampe, går EU foran både gjennom å oppfylle sine Kyoto-forpliktelser, og stake ut kursen for et lavutslippssamfunn i 2050. Mens EU i høy takt vedtar nye regler for å oppfylle disse målene, er det merkelig å se at Norge som energinasjon prøver å forhandle ned EUs fornybardirektiv.

EU vedtok i 2007 de ambisiøse klimamålene om 20 % fornybar energi, 20 % energieffektivisering og 20 % kutt av klimagasser. Deretter fulgte medlemslandene og Europaparlamentet opp i 2008 med å vedta fornybardirektivet, kvotehandelsdirektivet og en handlingsplan for energieffektivisering. EU er nå på god vei til å nå disse målene. For eksempel viste en rapport fra Europas miljøbyrå (EEA) nylig at 62 % av investeringene i energiproduksjon i 2009 var innen fornybar energi. I tillegg arbeides det nå med å implementere den 3. energimarkedspakken som tar sikte på å skape ett felles, integrert paneuropeisk energimarked.

2011 vil være året hvor EU vil legge rammene for hvordan Europas energimiks vil utvikle seg de neste 40-årene, slik at EU kan bidra til å nå FNs klimamål om begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen 2050. Dette vil de blant annet gjøre ved presentere et veikart mot 2050, foreslå finansieringsverktøy for infrastrukturutbygging og sikre implementering av fornybardirektivet i medlemslandene og EØS.

Norge er med i det indre energimarkedet gjennom EØS, og er også fullt integrert i det nordiske strømmarkedet. Utviklingen i EU vil føre til at Norge fremover vil knyttes tettere og tettere til det europeiske energimarkedet. Pr. i dag dekker Norge allerede 20% av EUs gassbehov.

Norge kan være Europas grønne batteri, og ikke bare å nå egne klimaforpliktelser, men også å bidra til at EU når sine. Norsk vannkraft kan sikre energi, når det er mangelvare i våre naboland, og vind- og solenergi kan føre vann tilbake i magasinene ved kapasitet. Norge har satt seg på sidelinjen i debatten om Europas framtidige energipolitikk ved at man implementerer lovgivning for sakte (eks: fornybardirektivet, takdirektivet og den 3. Energimarkedspakken) eller at man ikke bidrar på konsultasjoner hvor man har mulighet (eks: EUs energiveikart for 2050 med frist 7. mars) hvor man kunne posisjonert Norge som et av flere grønne batteri i Europa.

Vi krever derfor at:

• Norge implementerer fornybardirektivet, som medfører en norsk målsetting i tråd med formelen brukt for byrdefordeling blant EU-landene, i tråd med det norske klimaforliket.
• Norge implementerer den 3. Energimarkedspakken snarest og at NVE blir fullverdig medlemskap i det Europeiske Regulatorbyrået ACER.
• Regjeringen iverksetter nasjonale tiltak snarest som gjør at Norge oppfyller EUs mål om 20% energieffektivisering innen 2020.
• Regjeringen tidlig informerer offentligheten og inviterer til debatt om sine posisjoner knyttet til finansiering av infrastruktur, energiveikartet mot 2050 og handlingsplan for energieffektivisering.
• Videre må Regjeringen sikre at de deltar og bidrar i alle relevante beslutnings- og diskusjonsfora hvor de kan få tilgang. For eksempel formelle konsultasjoner, relevante arbeidsgrupper i Kommisjonen, uformelle ministermøter, møteplasser i Europaparlamentet, og i EUs byråer hvor mer og mer av uformingen og tolkningen av EUs regelverk finner sted.

(forslaget ble foreslått delvis innarbeidet i det politiske arbeidsprogrammet)

The abstract:

Environmentally displaced persons can be included in several existing categories of protected persons under international law, but there may be a normative protection gap for many of those who cross an international border. This article looks at protection possibilities within the EU framework and national European legislations. Environmental displacement can arguably trigger temporary protection according to the EU Temporary Protection Directive. There may also be environmentally displaced persons who require longer-term or permanent protection. Drawing on the EU Qualification Directive and case-law from the European Court of Human Rights, one can argue that subsidiary protection should be granted in certain cases of extreme natural disaster or degradation. In less extreme cases, humanitarian asylum could be granted. Human rights principles such as non-refoulement could also be used to extend at least basic protection. In addition, legal labour migration could supply a work force, assist distressed countries and enhance protection of the individual. A strategy to meet the challenge of environmental displacement must also include climate change mitigation and external measures such as adaptation. Most of the displaced persons in the world today and in the near future do not arrive at the EU borders.

Key Words: environmental displacement, climate change, human rights, temporary protection, subsidiary protection, humanitarian asylum, non-refoulement, legal migration,

• The renowned NGO Oxfam released a report on Climate Change in the Pacific this week. It is worth a read, as it highlights the changes that are already taking place in the pacific and for the people living there and what must be done. I can recommend the report itself and a short description at the towardsrecognition.org website.
• The Financial Times also covered the issue summarizing some of the debate the topic of environmental migration/displacement and using illustrative examples in their weekend issue some time back.
• The Economist also dedicated a few pages on the topic in an article in their last June issue, called “A new (under) class of travellers“
• CARE International, UN University  and the Center for International Earth Science Information Network at the Earth Institute of Columbia University launched a report in May called “In Search of Shelter: Mapping the Effects of Climate Change on Human Migration and Displacement“, and is also worth a read:

I do not have time to write summaries of each and every one of these sources, but I hope it can be useful to know about their whereabouts at least.

The German Marshall Fund of the United States (GMF) launches a new transatlantic grantmaking initiative that investigates the impact of climate change on migration patterns. The initiative will convene leading experts on climate-induced migration to develop a final report on policy solutions for stakeholders and policymakers.

Another initiative is launched to research the links between climate change and migration by the German Marshall Fund. You can read more about it at their web-site. This project is now one of many researching this topic and has gathered leading experts in the field.

I can also recommend this website (towardsrecognition.org) advocating recognition of environmentally displaced persons.