Mens FNs klimaforhandlingene står i stampe, går EU foran både gjennom å oppfylle sine Kyoto-forpliktelser, og stake ut kursen for et lavutslippssamfunn i 2050. Mens EU i høy takt vedtar nye regler for å oppfylle disse målene, er det merkelig å se at Norge som energinasjon prøver å forhandle ned EUs fornybardirektiv.

EU vedtok i 2007 de ambisiøse klimamålene om 20 % fornybar energi, 20 % energieffektivisering og 20 % kutt av klimagasser. Deretter fulgte medlemslandene og Europaparlamentet opp i 2008 med å vedta fornybardirektivet, kvotehandelsdirektivet og en handlingsplan for energieffektivisering. EU er nå på god vei til å nå disse målene. For eksempel viste en rapport fra Europas miljøbyrå (EEA) nylig at 62 % av investeringene i energiproduksjon i 2009 var innen fornybar energi. I tillegg arbeides det nå med å implementere den 3. energimarkedspakken som tar sikte på å skape ett felles, integrert paneuropeisk energimarked.

2011 vil være året hvor EU vil legge rammene for hvordan Europas energimiks vil utvikle seg de neste 40-årene, slik at EU kan bidra til å nå FNs klimamål om begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen 2050. Dette vil de blant annet gjøre ved presentere et veikart mot 2050, foreslå finansieringsverktøy for infrastrukturutbygging og sikre implementering av fornybardirektivet i medlemslandene og EØS.

Norge er med i det indre energimarkedet gjennom EØS, og er også fullt integrert i det nordiske strømmarkedet. Utviklingen i EU vil føre til at Norge fremover vil knyttes tettere og tettere til det europeiske energimarkedet. Pr. i dag dekker Norge allerede 20% av EUs gassbehov.

Norge kan være Europas grønne batteri, og ikke bare å nå egne klimaforpliktelser, men også å bidra til at EU når sine. Norsk vannkraft kan sikre energi, når det er mangelvare i våre naboland, og vind- og solenergi kan føre vann tilbake i magasinene ved kapasitet. Norge har satt seg på sidelinjen i debatten om Europas framtidige energipolitikk ved at man implementerer lovgivning for sakte (eks: fornybardirektivet, takdirektivet og den 3. Energimarkedspakken) eller at man ikke bidrar på konsultasjoner hvor man har mulighet (eks: EUs energiveikart for 2050 med frist 7. mars) hvor man kunne posisjonert Norge som et av flere grønne batteri i Europa.

Vi krever derfor at:

• Norge implementerer fornybardirektivet, som medfører en norsk målsetting i tråd med formelen brukt for byrdefordeling blant EU-landene, i tråd med det norske klimaforliket.
• Norge implementerer den 3. Energimarkedspakken snarest og at NVE blir fullverdig medlemskap i det Europeiske Regulatorbyrået ACER.
• Regjeringen iverksetter nasjonale tiltak snarest som gjør at Norge oppfyller EUs mål om 20% energieffektivisering innen 2020.
• Regjeringen tidlig informerer offentligheten og inviterer til debatt om sine posisjoner knyttet til finansiering av infrastruktur, energiveikartet mot 2050 og handlingsplan for energieffektivisering.
• Videre må Regjeringen sikre at de deltar og bidrar i alle relevante beslutnings- og diskusjonsfora hvor de kan få tilgang. For eksempel formelle konsultasjoner, relevante arbeidsgrupper i Kommisjonen, uformelle ministermøter, møteplasser i Europaparlamentet, og i EUs byråer hvor mer og mer av uformingen og tolkningen av EUs regelverk finner sted.

(forslaget ble foreslått delvis innarbeidet i det politiske arbeidsprogrammet)

I thought I would use this opportunity to ask friends and others who are interested in EU politics their opinion, in order to bring back some innovative and wide ranging? answers. Feel free to write short or long answers. What do you think is, or should be, the EU’s next big project?

Some ideas that are suggested:

1. Should it be to battle climate change and at the same time ensure energy security for its citizens? If so, what do you believe is the best avenue to reach this goal?
2. Is it more important to create a true foreign policy, so that the EU can talk with one voice and be upon a level with major powers such as Russia, India and China?
3. Or is more institutional reform needed in the years to come, if so why? Could federalism be the answer?

Or should the EU focus on more issue specific policies that “matter” more to the citizens, such as:

1. Making its main priority to battle poverty, inequality and unemployment within the EU?
2. To improve research and education within the EU, in order to make Europe develop the best minds in order to be at the cutting-edge of innovation and wealth creation in the world? Is the new 2020 strategy that Barroso is talking about the answer?
3. To secure the borders of Europe and at the same time ensure more legal ways of immigration and protecting those in need of protection?
4. Or should it be a more ambitious enlargement policy and strive to include the Western Balkans and Turkey in the EU?

What is your opinion? What do you believe should be the EU’s next big project?

Place du Londres in Ixelles

Where to look for a flat?

There are a few good websites offering flats of various kinds:

• One of the most extensive sites for flats in Belgium is Immoweb, a site I used to find my current flat.
• There are several websites for expats, one of them is this expatica.com and it offers many good tips on how to settle in in Belgium. If you are looking for flat now, many flats are posted in their classified section. There are several other xpats site, among them is Xpats listing a few flats right now.
• The Francophone website Quefaire.be has also been recommended to me by a friend as it has many adds too.
• As many of those moving to Brussels are newly educated or having an internship, maybe a flatshare is more of interest, then the Appartager.be has been recommended to me.

I am sure there are other sites out there as well, but this could at least be a start.

Which area to live?

The second thing you will need to consider is WHERE you want to live, but that really depends on your preferences. There are already a few websites with descriptions of the various areas, at expatica and here. Many expats prefer to live in the “bubble” of Ixelles (post code 1050) as it is close to the EU-institutions and has quite a good restaurant scene around Boniface and Flagey.

Do you have any other recommendations?

Furthermore, the EU should also formulate a policy in response to recent developments such as the increasing impact of climate change on migratory movements.

And page 9 says:

Explore the relationship between climate change and migration and gain a better understanding of the number of people affected now and in the future.

Even though a communication such as this is non-binding for member states, is it at least a step towards a more firm approach to the issue of climate change and migration.

The New York Times reported earlier this week that the Government of the Maldives is planning to buy up land through an investment fund in order to pre-empt their population status as climate refugees. This is the first initiative that I have heard of where states are considering to buy up land elsewhere to house their population in the event of rising sea levels and increased extreme weather.

The only similar adaptation measure which aims at permanently relocating a population could be the Asian Pacific Category of New Zealand, as mentioned earlier in this blog, which aims to resettle 75 to 150 persons from some selected pacific islands each year.

Many states are producing and implementing climate change action plans and equivalent, but it seems as the displacement aspects often are ignored, as pointed out in several comments recently made to the `Bangladesh Climate Change Strategy and Action Plan` (BCCSAP ) that the forced migration aspect, or displacement aspect, is ignored.

Can anyone let me know if there are any other resettlement schemes or similar adaptation measures initiated to address the issue of climate refugees or environmentally displaced persons?