Eurokrisens offer

Mye kan sies om hvordan EU har håndtert den pågående eurokrisen, men en ting er sikkert, unge mennesker er en av de store taperne. Det er spesielt blant unge at arbeidsledigheten rammer hardest. De har minst erfaring, er ofte uten fast ansettelse og er “enkle” å sparke, om de i hele tatt har en jobb. Arbeidsledigheten blant unge i EU har steget til over 20 prosent, men de reelle tallene er sannsynligvis mye høyere.

Statistikken fanger ikke opp de som går tilbake til skolebenken, har en deltidsjobb, bor hjemme, eller rett og slett ikke registrerer seg. I Spania og Italia snakkes det om en arbeidsledighet blant unge mennesker på opp mot 70 prosent. I Nord-Irland har ledigheten blant unge steget med 155 prosent siden 2008, ifølge BBC 17. januar 2012. En rapport 12. januar fra Eurofound, et EU-byrå for arbeidslivsvilkår, slår også fast at krisen rammer unge mer enn andre, og at menn er mer utsatt enn kvinner. Dette henger sammen med at flere typiske mannsyrker i industrien er spesielt hardt rammet av krisen, og av global konkurranse generelt. I tillegg er de som har en funksjonshemning, er innvandrere, har lav utdanning eller bor i utkantstrøk spesielt utsatt.                                                                                                                                                                              

Hvorfor er det viktig å bry seg om ungdomsledighet?
Ungdomsledighet har konsekvenser både på makro- og mikronivå. Rapporten anslår at ungdomsledighet (i dette tilfellet personer under 25 år) koster 2 milliarder euro i uken og ca. 100 milliarder euro i året (i trygdeutbetalinger, tapte skatteinntekter etc), noe som tilsvarer 1 prosent av Europas samlede BNP. Videre er de langsiktige konsekvensene av ungdomsledighet sosial uro, at unge mistet troen på samfunnsmodellen og at politikerne kan løse problemene for dem, i tillegg til at arbeidslivet mister en innovativ, skapende og arbeidsvillig ressurs. På mikronivået kan ledighet over en viss periode føre til isolasjon, utnytting i form av ubetalt arbeid, manglende mestringsfølelse, mentale og fysiske problemer og i verste fall føre ungdom inn i en kriminell løpebane. Dette er et fåtall av konsekvensene, men det bør være én viktig motivasjon til å få europeisk økonomi tilbake på fote. For til syvende og sist er det enkeltmennesker krisen går utover.

Hva kan gjøres?
Det må skje noe på alle nivåer i samfunnet. Kommunene kan for eksempel legge til rette for mer samarbeid mellom bedrifter og skoler. De bør se på muligheter for å belønne bedrifter som ansetter unge, nyutdannede personer. I EU fokuseres det nå mye på å gjøre det enklere å starte små og mellomstore bedrifter, ved å redusere byråkratiet og styrke støtteordninger for oppstartsbedrifter, som typisk settes i gang av unge mennesker. I tillegg lanserte Kommisjonen rett før jul et initiativ som kalles ‘Youth Opportunities Initiative’ som blant annet tar sikte på å hjelpe unge til å fullføre utdanning, finne jobb og legge ut lærlingeplasser. Hva mener du bør gjøres for å bekjempe ungdomsledighet?

(artikkelen ble først publisert på politiskenyheter.no)


About this entry