Europas grenser: Schengen for fall?

Debatten om EUs indre grenser har det siste året blitt intensivert. Grensekontrollene har periodevis gjenoppstått iland som Frankrike og Danmark, ført til milevise køer langs veiene og opphetet debatt om betydningen av åpne grenser. Anklagene og trusslene mot Schengen-avtalen som igjen blusset opp under den franske valgkampen tyder på at tilliten mellom landene er tynnslitt og at reformer er nødvendig.

Schengen er en by i Luxembourg hvor 5 av EUs medlemsland i 1985 ble enige om å fjerne interne grensekontroller, og ha en felles kontroll utad. I dag består samarbeidet av 26 land og 420 millioner innbyggere, inkludert Norge, å reise fritt innenfor området. Samarbeidet gjør det enklere å reise og frakte varer mellom land, samtidig som det er utviklet felles grensepolitikk og ført til tettere politi-, visum-, migrasjons- og justissamarbeid i EU.

Hvorfor denne motstanden mot Schengen?

I Frankrike har Nicolas Sarkozy og andre motstandere av Schengen i den franske valgkampen trukket fram at det årlig kommer 400 000 irregulær innvandrere (begrepet «ulovlig» brukes mest) inn i EU, og ønsket derfor gjeninnføre grensekontroll med mindre «EU løser problemet». Det de utelater å nevne at de fleste av disse «ulovlige innvandrerne» kommer lovlig inn i landet og heller overtrer visum-bestemmelsene, og har lite med de åpne grensene til Belgia, Tyskland og Italia å gjøre. «Stengte» grenser vil med andre ord ikke redusere mye antallet personer som tar seg inn i landet irregulært fordi de fleste som kommer til Europa kommer inn lovlig med fly, tog eller båt og har gyldig innreisebevis. Hovedkonsekvensen vil være enorme køer på alle franske grenseoverganger og en fortsatt stor utfordring med at personer kommer til landet uten å be om tillatelse for å bli.

Dessuten viser mye forskning at dersom man «stenger» grensen ett sted, finner man alltid et hull et annet sted, samt gir en vitamininnsprøytning til kriminelle grupper som livnærer seg på menneskesmugling og annen ulovlig virksomhet som ofte følger med som trafficking, narkotikasmugling osv. Det er bare å se til USA, hvor milelange gjerder på grensen til Mexico har gjort lite med antallet personer som kommer seg «ulovlig» til landet. Det samme kan sies som Storbritannia, som ikke er en del av Schengen, og hvor det anslås at de har en av de høyeste andelene irregulære innvandre i EU.

Når dette er sagt, så betyr det ikke at det ikke er problemer med slik Schengen fungerer i dag. Den greske grensen mot Tyrkia trekkes ofte frem som eksempel. Her «strømmer» flyktninger og innvandrere over i store tall hver uke, opp til 50 000 personer i året, delvis som en følge av konfliktene i Midtøsten og strengere grensekontroll i andre deler av Middelhavet. I tillegg bør det legges til at deler av den franske motstanden mot Schengen også henger sammen med bevegelsen av spesielt Rom-befolkningen innenfor Schengen etter at Romania og Bulgaria fikk lettet visumrestriksjonene.

Hva er løsningen?

Løsningen kommer an på hva vi definerer som problemet. Man kan se på såkalte push- og pull-faktorer i landet man befinner seg i og hva som gjør at folk drar fra landet de kommer fra. For eksempel i Italia er det et stort marked for uorganisert, «ulovlig» arbeidskraft i landbruket. De er billige i drift, kan jobbe lange dager og tar ikke ferie. Skal man gjøre noe med irregulær innvandring må man se på mulighetene for lovlig, regulert innvandring, slik at man møter arbeidsmarkedsbehovene. Dette bør kombineres med streng kontroll og seriøse straffer for arbeidsgiverne som ansetter personer ulovlig.

Debatten om Schengen kommer nok til å fortsette også etter det franske valget som en følge av økende innvandringsskepsis i hele Europa, samt (foreløpig) avtagende tillit mellom landene som deltar i samarbeidet. EU jobber nå med en reform av Schengen, men det er ikke ventet store endringer bortsett fra at grensekontrollene i land som Hellas må bli bedre og at medlemsland får beholde retten til å gjeninnføre grensekontroll i opp mot 30 dager dersom de mener det er riktig (Kommisjonen vil endre det til fem dager). Men det er fortsatt ingen som seriøst ønsker å avskaffe Schengen og det er en god ting.

Dersom du ønsker mer informasjon om Frankrikes motstand mot Schengen, anbefaler jeg deg å lese Hugo Bradys og Centre for Europeans Reform (CER) artikkel fra 30. april. Dersom du har meninger eller innspill så skriv dem gjerne i kommentarfeltet eller via sosiale medier. 

(Artikkelen stod først på trykk på nettstedet politiskenyheter.no 11. mai.


About this entry