Mens FNs klimaforhandlingene står i stampe, går EU foran både gjennom å oppfylle sine Kyoto-forpliktelser, og stake ut kursen for et lavutslippssamfunn i 2050. Mens EU i høy takt vedtar nye regler for å oppfylle disse målene, er det merkelig å se at Norge som energinasjon prøver å forhandle ned EUs fornybardirektiv.

EU vedtok i 2007 de ambisiøse klimamålene om 20 % fornybar energi, 20 % energieffektivisering og 20 % kutt av klimagasser. Deretter fulgte medlemslandene og Europaparlamentet opp i 2008 med å vedta fornybardirektivet, kvotehandelsdirektivet og en handlingsplan for energieffektivisering. EU er nå på god vei til å nå disse målene. For eksempel viste en rapport fra Europas miljøbyrå (EEA) nylig at 62 % av investeringene i energiproduksjon i 2009 var innen fornybar energi. I tillegg arbeides det nå med å implementere den 3. energimarkedspakken som tar sikte på å skape ett felles, integrert paneuropeisk energimarked.

2011 vil være året hvor EU vil legge rammene for hvordan Europas energimiks vil utvikle seg de neste 40-årene, slik at EU kan bidra til å nå FNs klimamål om begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen 2050. Dette vil de blant annet gjøre ved presentere et veikart mot 2050, foreslå finansieringsverktøy for infrastrukturutbygging og sikre implementering av fornybardirektivet i medlemslandene og EØS.

Norge er med i det indre energimarkedet gjennom EØS, og er også fullt integrert i det nordiske strømmarkedet. Utviklingen i EU vil føre til at Norge fremover vil knyttes tettere og tettere til det europeiske energimarkedet. Pr. i dag dekker Norge allerede 20% av EUs gassbehov.

Norge kan være Europas grønne batteri, og ikke bare å nå egne klimaforpliktelser, men også å bidra til at EU når sine. Norsk vannkraft kan sikre energi, når det er mangelvare i våre naboland, og vind- og solenergi kan føre vann tilbake i magasinene ved kapasitet. Norge har satt seg på sidelinjen i debatten om Europas framtidige energipolitikk ved at man implementerer lovgivning for sakte (eks: fornybardirektivet, takdirektivet og den 3. Energimarkedspakken) eller at man ikke bidrar på konsultasjoner hvor man har mulighet (eks: EUs energiveikart for 2050 med frist 7. mars) hvor man kunne posisjonert Norge som et av flere grønne batteri i Europa.

Vi krever derfor at:

• Norge implementerer fornybardirektivet, som medfører en norsk målsetting i tråd med formelen brukt for byrdefordeling blant EU-landene, i tråd med det norske klimaforliket.
• Norge implementerer den 3. Energimarkedspakken snarest og at NVE blir fullverdig medlemskap i det Europeiske Regulatorbyrået ACER.
• Regjeringen iverksetter nasjonale tiltak snarest som gjør at Norge oppfyller EUs mål om 20% energieffektivisering innen 2020.
• Regjeringen tidlig informerer offentligheten og inviterer til debatt om sine posisjoner knyttet til finansiering av infrastruktur, energiveikartet mot 2050 og handlingsplan for energieffektivisering.
• Videre må Regjeringen sikre at de deltar og bidrar i alle relevante beslutnings- og diskusjonsfora hvor de kan få tilgang. For eksempel formelle konsultasjoner, relevante arbeidsgrupper i Kommisjonen, uformelle ministermøter, møteplasser i Europaparlamentet, og i EUs byråer hvor mer og mer av uformingen og tolkningen av EUs regelverk finner sted.

(forslaget ble foreslått delvis innarbeidet i det politiske arbeidsprogrammet)

I am looking for examples of EU legislation that is either passed in the last few years or is in the pipeline, which can/will have a positive or a negative effect on citizens at a local level, as I will be doing a presentation for a big group of EU-interested youth on Friday 4th February. Thanks for any feedback.

What do you think is the most important legislation passed with a big impact at the local level?

They are just launching one the best affiliate programmes in the world, where people all over can promote the site and earn 20 % of the sales they generate. This is far better than any other deal in the industry.

I write about it here because I know many people who are making websites, running small newspapers, periodicals and magazines, with tight budgets. I think buying pictures on sites like this can save many people money and time. And of course I write about it because these guys are my good friends.

Here is a link to their current campaign. Please have a look and do not hesitate to recommend YayMicro to your friends. By clicking this link you will get a 20% discount on your first purchase:

On another, more serious, these types of affiliate programmes can be a good source of income for students and other young people in search of work, as the whole world can be your workplace as long as you have access to a computer.

Målsaka har alltid vore inspirert av internasjonale og spesielt europeiske impulsar. Fleire av dei nynorske føregangsmennene var europeisk orienterte. Eg kan nemne Ivar Aasen, og ikkje minst Arne Garborg og Aasmund O. Vinje. Dette heng saman med at norsk kultur ikkje kan isolere seg, men må utvikle seg i samspel med det beste frå andre kulturar.

Eg meiner EU styrkjer det språklege og kulturelle mangfaldet i Europa i dag og fungerer som ei av dei viktigaste motvektene til den angloamerikanske påverknaden. Ein medlemskap vil sikre Noreg innverknad i den alleuropeiske politiske samskipnaden som EU er. Berre slik kan vi sikre sjølvråderetten og innverknad på vår eigen kvardag.

Språkleg mangfald i EU
Demokrati er avhengig av kommunikasjon, og kommunikasjon er avhengig av språk. Med dei mange offisielle språka sine vil EU kommunisere med borgarane – på deira eige språk. EU nyttar fleire språk enn andre internasjonale organisasjonar. NATO og Europarådet har til dømes berre to offisielle språk og FN har seks. Etter EU-utvidinga austover har talet på offisielle språk i EU auka frå 11 til 23.

Ikkje-diskriminering og rett til innsikt er mellom dei grunnleggjande demokratiske prinsippa som ligg bak dette talet. Dei lovene som er i eit demokrati, skal vere forståelege for alle borgarane. Lovgjevinga til EU skal derfor vere tilgjengeleg for folket i medlemslanda på deira eige språk, og det skal ikkje vere nokon skilnad mellom den måten folk i store og små land blir handsama på. Statusen som offisielt språk i EU inneber konkret at alle EU-borgarane kan vende seg til EUs institusjonar og få svar på sitt eige språk, at offentlege EU-møte blir tolka og at lovgjeving blir omsett. Ministrane i medlemslanda kan snakke på sitt eige språk på møta i EUs ministerråd, og ein svensk europaparlamentarikar, til dømes, kan tale i Europaparlamentet på svensk.

EU er eit mangfald av ulike kulturar som lever side om side, og EU viser gjennom ord og handling at dei vil ta vare på og styrkje dette mangfaldet. Med ord bind EU seg til å «respektere det kulturelle, religiøse og det språklege mangfaldet», slik det heiter i EUs charter for grunnleggjande rettar. Det «språklege mangfaldet» omfattar dei offisielle språka og dei mange regionale og mindre utbreidde språka. EU medverkar gjennom handling mellom anna til å fremje språkopplæring. Utdanningsprogram som Socrates og Leonardo brukar om lag 240 millionar kroner årleg på opplæring i ulike EU-språk. Medieprogrammet støttar mellom anna teksting av europeiske filmar som blir viste i andre land. Kulturprogrammet gjev støtte til europeisk litteraturutveksling og litterære omsetjingar. Nynorskskrivande forfattarar som Kjartan Fløgstad, Carl-Frode Tiller og Bjørn Sortland har blitt omsette med støtte frå dette programmet. Carl-Frode Tiller fekk også EU sin prestisjefylte litteraturpris i 2009 for sitt nynorske verk Innsirkling.

Også verka til fleire andre norske forfattarar har blitt omsette med hjelp frå EU: Herbjørg Wassmo kan som følgje av EU-støtte lesast på fransk og Anne-Cath. Vestly er omsett til litauisk. I 2000, 2001 og 2004 fekk Samlaget i alt omkring 285 000 kroner i støtte for å omsetje europeisk litteratur til nynorsk – forfattarar som Harold Pinter, Nathalie Sarraute og David Harrower blei på denne måten tilgjengelege for eit nynorsklesande publikum. Totalt fekk norske forlag 10,9 millionar kroner i støtte frå kulturprogrammet frå 2000-2006.

Språka blir styrkte i EU
Ein konsekvens av ynsket til medlemslanda om eit fleirspråkleg samarbeid er at tolkar og omsetjarar er viktige i EUs kvardag: Kvar tredje akademikar som er tilsett i EU, er omsetjar eller tolk. Det er klart at det fleirspråklege kostar – for å vere meir nøyaktig kostar det om lag ein kaffikopp i året per innbyggjar. Den kaffikoppen er europearane villige til å betale for å ta vare på det språklege mangfaldet. Til dømes var det i mange år forbode å undervise i sardinsk på Sardinia (sardinsk er eit eige språk som ligg nærare latin enn det noverande italiensk, og liknar meir på katalansk enn italiensk). Då EU vedtok politikken om språkleg mangfald endra også Italia politikk, og no er det lov å undervise i sardinsk att på Sardinia, ein føresetnad for å halde språket i hevd. Den offisielle politikken og dei praktiske handlingane til EU er å styrkje språka og språkleg mangfald i landa, ikkje underkue dei.

Mange hevda at stillinga til dei mange ulike språka kom til å bli svekt då EU blei utvida frå 15 til 27 land. Tvert imot har utvidinga medverka til å setje fokus på dei språklege verdiane i EU, og EU har forplikta seg til å ta vare på den fleirspråklege karakteren sin. Det har vore vurdert å gjere katalansk, baskisk og walisisk til offisielle språk i EU, og Europaparlamentet har alt opna for at desse språka kan nyttast i deira møte. Gælisk vart offisielt EU-språk 1 januar 2007. Innsatsen EU gjer for det språklege mangfaldet er eit kraftig argument overfor kritikarane som hevdar at EU fjernar det nasjonale særpreget. I 2007 lanserte EU ein ny språkpolitikk som igjen stadfestar kor viktig det språklege mangfaldet er i EU, og dei lanserte ei rekkje tiltak for å utvikle dette vidare.

Norsk og norskdom i EU
Mange trur nynorsken kjem til å tape dersom Noreg blir med i EU. Eg trur det motsette. Vi vil mellom anna kunne få mange tekstar omsette til nynorsk frå til dømes svensk, fransk eller engelsk, fordi EU ikkje legg nokon føringar for om dei norske omsetjarane omset til nynorsk eller bokmål. Nynorsk og bokmål er sidestilte i Noreg, og det vil difor vere ei nasjonal politisk avgjerd om denne omsetjinga skjer til bokmål eller nynorsk. Alternativet er at det blir som i dag, på andre språk enn det norske.

Ein medlemskap vil ikkje gjere noko med dei nasjonale utfordringane som vi står overfor dersom einskilde politiske parti får det som dei vil. Målkampen må framleis kjempast i skulen, på Stortinget og i media. Ein EU-medlemskap vil gje oss høve til å bruke fleire av støtteordningane og tiltaka i EU som fremjar det kulturelle og språklege mangfaldet i Europa. Vi vil òg få høve til å påverke og støtte oss til den offensive europeiske språkpolitikken. I tillegg får vi delta saman med dei europeiske naboane våre i å forme den felles framtida vår i verda og i Europa.

Ein versjon av denne artikkelen stod på trykk i Dag og Tid, laurdag 19. august 2006. Oppdatert januar 2010 for Norsk Målungdom sitt debatthefte.

I thought I would use this opportunity to ask friends and others who are interested in EU politics their opinion, in order to bring back some innovative and wide ranging? answers. Feel free to write short or long answers. What do you think is, or should be, the EU’s next big project?

Some ideas that are suggested:

1. Should it be to battle climate change and at the same time ensure energy security for its citizens? If so, what do you believe is the best avenue to reach this goal?
2. Is it more important to create a true foreign policy, so that the EU can talk with one voice and be upon a level with major powers such as Russia, India and China?
3. Or is more institutional reform needed in the years to come, if so why? Could federalism be the answer?

Or should the EU focus on more issue specific policies that “matter” more to the citizens, such as:

1. Making its main priority to battle poverty, inequality and unemployment within the EU?
2. To improve research and education within the EU, in order to make Europe develop the best minds in order to be at the cutting-edge of innovation and wealth creation in the world? Is the new 2020 strategy that Barroso is talking about the answer?
3. To secure the borders of Europe and at the same time ensure more legal ways of immigration and protecting those in need of protection?
4. Or should it be a more ambitious enlargement policy and strive to include the Western Balkans and Turkey in the EU?

What is your opinion? What do you believe should be the EU’s next big project?